Ville du hoppet i hanglider eller lar du begrensningene stoppe deg?

Her ser du meg i hangglider over Rio de Janeiro. Det er ikke sikkert du ønsker å hoppe i hanglider, men du har sikkert noe du ønsker deg, noe du kjenner at du har lyst til, men så kommer alle tankene på hvorfor det ikke går. Det er helt vanlig. Når vi skal gjøre noe vi ikke har gjort før, eller når vi skal gjøre noe vi virkelig ønsker og kjenner i hjertet er rett, men som kanskje ikke andre er enige i, så kan begrensningene dukke opp. Mange lar disse begrensende tankene stoppe dem. Det kunne jeg også lett ha gjort med min hanglider tur.

For det var ikke slik at jeg ikke hadde begrensende tanker, det var ikke slik at jeg ikke var redd eller bekyrmet og hadde lyst å trekke meg. Alt det er ting som kommer i spill når vi har noen ønsker som er utenfor komfortsonen. Det er så mange som lar seg stoppe av disse begrensningene, istedet for å føle frykten, bekymringen og de begrensende tankene og gjøre det likevel.

I forkant av denne flyturen hadde jeg så mange begrensende tanker at jeg kunne sikkert skrevet en hel bok. Jeg er veldig redd for høyder, skjønner du så det var mange frykttanker om at jeg kunne falle ned, at noe kunne skje, at jeg ikke skulle våge likevel, osv. Jeg reiste også til Rio alene og her var det også mange begrensende tanker som dukket opp. «Du kan jo ikke bare det»,» tenk hvis det skjer noe», «det er mye kriminalitet i Rio», «hva vil andre si», «hva hvis det ikke går bra» osv. Det var ikke bare inni mitt hodet dette foregikk, skjønner du. Det kom også i form av bekymring fra omgivelsene. Men jeg vet at disse tankene er bare tanker (selv om de virker veldig ekte og kan virkelig skremme, så er det bare tanker). Men det å forstå noe og falle til ro med det er to forskjellige ting. Jeg la etterhvert merke til tankene, men de prellet av, som skyer som seiler på himmelen, du kan se de, men du gir de ikke noe oppmerksomhet. For tanker er som skyer som seier på himmelen. De har ikke noen betydning, før vi tillegger dem en betydning.

Du er et fantastisk menneske. Du har et stort potensiale. Du er født som en sol av glede, begeistring og entusiasme. Du er født med et stort indre mot til å være, gjøre og ha det du ønsker deg. Du er ikke født med begrensende overbevisninger, tvil, frykt og bekymring.

Vi har en naturlig innebygget mekanisme av frykt som oppstår når vi møter en bjørn i skogen o.l. Da settes adrenalinproduksjonen i gang og vi begynner å produsere stresshormon og kroppen reagerer på faren. Det er veldig bra. Utfordringen er når vi lager oss disse bgrensende overbevisningene og begynner å tanke produsere frykttanker. Disse tankeproduserte frykttanene om noe vi er redd kan komme til å skje, fungerer på vårt system på samme måten som når vi møter en bjørn i skogen. Adrenalinet pumpes, kroppen kommer i alarmberedskap og vi produserer stresshormon. Problemet er at for mange er ikke faren over etter at de har tenkt disse begrensende tankene og skapt frykt kaos i tankesystemet. Det blir liggende der og ulme og påvirker hele hormonsystemet vårt. Etter hvert blir cellene vant til denne kortisol «maten». Når vi så skal gjøre noen forandringer, trenger vi å gå inn og mate «cellene» med en annen type mat. Når vi er i ro, når vi lever innenfra og ut, når vi er tilstede i oss selv, er det serotonin og lykkehormon som produseres. Det føles helt annerledes, det har en helt annerledes påvirkning på systemet og kroppen vår.

Det er naturlig tilstand for oss, når vi lever innefra og ut og er tilstede i oss selv. Det er derfor det føles så godt. Når vi begynner å leve utenfra og inn, når vi lever ut fra våre tillærte mønster og overbevisninger, så er spillet et helt annet. Resultatet og den kroppslige opplevelsen er og helt annerledes. De begrensende overbevisningene holder oss ofte tilbake fra å være gjøre o gha det vi ønsker oss. Og måten de gjør det på er å produsere frykt og bekymringstanker. For å oppleve frykt og bekymringstanker trenger vi å tenke på noe som skal skje. Altså fremtiden. Fremtiden er noe som ikke finnes. Det eneste som finnes er øyeblikket het og nå.

Øyeblikket er det eneste vi har. Fortiden er over, fremtiden har ingen sett. I dette øyeblikket kan vi velge hva vi vil tenke på og fokusere på. Vi kan tenke på noe som vi har opplevd i fortiden som vi ikke likte, som var vanskelig. Det finnes ikke egentlig i øyeblikket, før vi med vår bevissthet, med våre tanker bringer det inn i øyeblikket. Når vi tenker på noe som vi definerer som negativt fra vår fortid, så gir det oss en negativ følelse. Det gir Men hvor er det som skjedde nå? Den eneste måten fortiden kan få betydning i øyeblikket er at vi tenker tilbake på det.

Vi kan tenke på den vanskelige vonde delen av fortiden og opplevelsene eller vi kan velge på den positive delen av fortiden som gir oss gode følelse.

Hva velger du? Noen mennesker lar fortiden definere sitt liv, mens andre mennesker bestemmer seg for at fortiden ikke skal få definere øyeblikket. Det betyr ikke at de ikke later som om fortiden har skjedd, men det har bevisst valgt å fokusere på den positive delen av sin fortid. For som sagt fortiden er over. Den finnes bare i våre tanker. Og vi velger selv hvilke deler av fortiden vi ønsker å bringe frem i nåtiden.

Likte du denne? Del gjerne

Legg til en kommentar