Jeg har hørt om Det Gyldne triangelet ved flere anledninger og tenkt at det hadde vært spennende å besøke stedet hvor Thailand, Laos og Burma møtes. I dag var dagen da det skjedde. Det er alltid herlig når ønsker realiseres og det gjør de for tiden på rekke og rad. Likevel kjente jeg at jeg kløp meg selv i armen flere ganger i løpet av dagen, for det var på alle måter så mye bedre enn hva jeg hadde forventet meg.

Vi ble plukket opp på hotellet av vår guide. Jeg hadde googlet på nettet og ikke funnet noen gode turoperatører, så vi hadde bestemt oss for å høre på hotellet med en gang vi kom frem. Så i går kveld fikk vi avtale med en turoperatør som skulle sende oss en privat guide som skulle ta oss til det hvite tempelet, Det Gyldne Triangelet og over grensen til både Laos og  Myanmar (Burma har skiftet navn for 2-3 år siden og heter nå Myanmar)

Vi ble plukket opp av den skjønneste turguiden, en ung dame som snakket flytende engelsk. Hun kjørte oss til Det Hvite Tempelet og fortalte at kunstneren som hadde bygget tempelet hadde gjort det for den dalevende kongen. Han jobbet fremdeles på tempelet og selvfølgelig møtte vi han og han vinket til oss fra en liten golfbil utenfor tempelet.

Etter tempelbesøket kjørte hun oss til Det Gyldne Triangelet, stedet hvor Thailand, Laos og Myanmar møtes. Vi fikk tatt noen bilder mellom alle kineserene. Det var utrolig kjekt å høre henne fortelle om historien til de ulike landene.

Vi ble nysgjerrige og var glade for at vi hadde avtalt at hun skulle ta oss med over grensen til Laos. Hun kjørte oss til grensen, vi måtte gi fra oss passenene før vi gikk ombord i en speedbåt som tok oss ut på elven Mekong River. Vi kjørte først ut i ingenmannsland før vi krysset grensen og gikk i land i Laos. Alt ved turen var fantastisk. Å kjøre speedbåt på Mekonelven var helt topp. Når vi kom i land shoppet vi litt på et lokalt marked. Her var det utrolig mye fattigdom og små barn som tigget. Vi fikk beskjed av guiden om å ikke gi noe, for alt gikk til dop. Det var vanskelig å la være når små barn kom og tigget. Bortsett fra det, var det spennende å se forskjellen fra Thailand. Selv om det er så nært, er det likevel så forskjellig. Den støreste synlige forskjellen var nok likevel fattigdommen.

Vi var egentlig ganske fornøyd når vi kunne sette oss i speedbåten og kjøre tilbake til Thailand. Etter en deilig lunsj i Thailand, kjørte vi en times tid til grensen til Myanmar. Her kom vi til en grenseovergang som vi skulle spasere over. Skillet mellom de to landene var en liten smal elv. Vi måtte igjen levere passene før vi tuslet over broen. Siden grenseovergangen av 400 meter, fikk vi tak i en tuk-tuk når vi kom på den andre siden.

Fattigdommen var egentlig bare større i Myanmar. Vi besøkte et marked og et par templer. I det ene tempelet var det skole for barn. Vi gikk inn i skolen og der var det linet opp mange tønner. Jeg spurte guiden hva som var i tønnene, hun virket lettere sjokkert da hun kikket oppi. Inni klasserommet i tempelet var det tønner med ris og sprit.

Vi tuslet oss ut av tempelet og fikk satt oss i tuk- tuken som skulle ta oss opp på en ås. Her fikk vi en god utsikt over byen og grenseovergangen. Det mest sjarmerende med Myanmar som ellers i Asia er luktene, menneskene, kjørekulturen og alle de gode smakene.

Når vi kom tilbake til grensen fikk vi ut passene våre. Vi var begge enige om at det hadde vært en helt fantasisk tur. Egentlig manifestering på sitt beste. Man sender ut et ønske, holder vibrasjonen høy og så lander det noe som er enda bedre enn hva man forventet, flere ganger var det en slik klyp meg i armen opplevelse.

I morgen drar vi til flyplassen og setter nesen mot Malaysia. Jeg gleder meg til å dele mer med deg underveis.