Årets første sjøbad- ut av komfortsonen

Jeg hadde blitt booket av en leder til å ha kurs for medarbeiderne hvor temaet var utenfor komfortsonen. Vi ble enige om at en god aktivietet på denne første samlingen (vi har 4 samlinger til sammen hvor vi trener på å gå utenfor komfortsonen) var å bade i sjøen. Så jeg gikk i gang og fant ut hvor kan vi ha kurs, slik at vi lett kan løpe ut i havet og bade. Det ble Sola Stand Hotell. Etter litt planlegging ble vi enige om å ha samlingen den 17 januar.

Jeg og min kollega skulle laget et opplegg hvor vi motiverte deltakerne til å gå utenfor komfortsonen og bli mer vant med det. Det var en spennende utfordring. Jeg gleder meg først, for jeg har begynt å like å bade i sjøen. Men da dagen nærmet seg begynte jeg å tenke. Du vet de tankene som summer rundt i hodet, hva hvis det begynner å snø, hva hvis ingen vil bade, hva hvis det ikke passer med logistikken slik at folk ikke får dusjet. De fleste av hva hvisène kunne jeg ordne, men det var fremdeles flere usikkerheter dagen før.

Jeg har badet i sjøen i vinteren før, så akkurat det var ikke utenfor komfortsonen min lenger, men da har jeg planlagt det selv. Jeg har kjørt ned til et sted hvor jeg lett kan hoppe i sjøen og hatt med meg en person kanskje eller gått alene. Nå skulle jeg gå sammen med andre, på en dato som var bestemt uansett ver og i tillegg være den som motiverte de andre. Så settingen denne dagen var helt annerledes. Jeg merket at jeg selv var utenfor komfortsonen. Det er egentlig ganske nyttig når man skal lede andre, å virkelig kjenne på kroppen hvordan de har det. Det gjorde og at jeg lett kunne huske hvordan det var da jeg skulle bade i kaldt vann første gang.

Før badet jeg ikke i sjøen i Norge om sommeren en gang

For egentlig er det slik at jeg ikke har badet i sjøen i Norge om sommeren en gang. Tidligere syntes jeg det var alt for kaldt å bade til og med når det var sommer. Så jeg badet kun når jeg var i syden eller hvis det var over 20 grader i vannet her i Norge, noe som er veldig sjelden. Så var det en gang for en del år siden vi var på Spa mannen min og jeg. Der var det en kaldtvannskulp som han badet i og ville at jeg også skulle prøve. Jeg svarte at det var alt for kaldt, så det ville jeg ikke. Så sier han “men du vet at det bare sitter i hodet, det er jo det du lærer de du har på kurs, at det sitter i hodet” Jeg ble først provosert, men kunne tenkte at det stemmer, “det sitter i hodet” og jeg har prøvd å gå på glødende kull, uten å brenne meg, så det bør være mulig å bade i den kulpen uten å fryse i hel. Så etter en liten stund tok jeg mot til meg og gikk oppi. Og det som var så merkelig var at jeg ikke merket at det var kaldt. Det var den villeste følelsen. Etter det begynte jeg å bade i sjøen om sommeren og etterhvert om vinteren og. Jeg fryser ikke, den gamle bremsen om at det er for kaldt er forsvunnet og jeg kan nå bestemme meg for å bade og syns at det er ganske deilig. Ikke fordi det er sånn sommerbehagelig, men fordi jeg virkelig føler at jeg lever

Å være utenfor komfortsonen

Slik var det denne januser dagen da de andre skulle bade. Det var bare noen av de 11 som hadde bestemt seg for å bade. Lederen var en av dem, men mange sa da de kom at de ikke hadde bestemt seg. Noen sa de hadde tenkt å ikke bade og en hadde latt være å ta med badeklær fordi han i hvertfall ikke skulle bade. Vi hadde kurs først hvor vi fortalte hva komfortsonen er, hvordan mange lever hele livet innenfor komfortsonen og at det kan føles komfortabelt, men at man kan føle at livet mister mening, at man eksisterer og ikke virkelig lever. Vi snakket om hva som skjer i tankene, hvordan de påvirker oss til å gjøre det vi alltid har gjort og hva som skjer fysisk i kroppen at den vil velge det som er vant og kjent. Vi snakket om at hvis vi ikke går utenfor komfortsonen, så lærer vi heller ikke noe nytt. Vi snakket om de gangene deltakerne frivillig eller ufrivillig (blitt sagt opp, blitt syke, skilsmiss osv.) hadde kommet ut av komfortsonen og hvilken læring som hadde skjedd for dem.

Det er naturlig for oss å gå utenfor komfortsonen

Det er naturlig for oss å gå utenfor komfortsonen. Det gjør vi hele tiden som barn, vi lærer å gå vi faller, og så reiser vi oss igjen. Det er ingen som sier, å det er så vondt å falle så jeg vil aldri prøve å gå igjen. Vi reiser oss, vi faller (feiler), det gjør vondt, vi reiser oss igjen. Slik lærer vi etterhvert å gå. Det er ingen som sier, å stakker deg du falt, du må nok bare gi opp det prosjektet, eller nei jeg ville ikke prøvd å gå hvis jeg var deg, for du kan komme til å falle. Nei, vi heier på barnet og sier opp igjen, prøv igjen dette kommer til å gå bra. Og tenk på den mesteringsfølelsen vi får når vi får det til. Som voksne snyter vi oss ofte for denne mestringsfølelsen fordi vi lær være å gjøre noe som er litt skummet, hvor vi har mulighet for å mislykkes.

Entusiasme og frykt

Da vi etter til slutt skulle ut og bade hadde 10 av de 11 bestemt seg for å bade. Vi skiftet til badeklær og stemingen begynte å stige, både av entusiasme og frykt. Vi (inkludert meg selv) ble litt stresset med tanken på å bade, hvor vi skulle bade, hvor skulle vi skifte, hvordan skulle dette gå osv. Til slutt hadde alle skiftet og vi var på vei ut i kulden (det var 8 grader i luften) og ned i sanddynene. Der var det bare å ta av jakker og klær vi ikke skulle ha på i sjøen og komme seg ut i. Det var høye rop, skrekkblandet fryd og jeg kjente ikke kulden fra sjøen. Jeg var raskt uti for å kunne løpe tilbake og filme. Alle løp uti og kom raskt inn, stemingen var høy, så jeg løp ut en gang til og det gjorde resten også. Vi badet to ganger de fleste av oss. Det ble så god steming at den siste som ikke hadde tenkt å bade, som ikke hadde med badeklær også hev seg uti bølgene i bare trusen.

Etter badet var vi raskt i dysjen og tilbake til kurslokalet med en helt annen steming enn da vi gikk ut. Noe kjente på en ubeskrivelige glede, andre på mestring, noen på bobling i brystet, noen hadde hatt klump i brystet før vi gikk ut, den var forsvunnet. Tenk om ikke hadde gjort det, da hadde vi heller ikke fått den opplevelsern. Tenk på så mye vi lar være å gjøre fordi vi snakket oss ut av det. Vi lærte mye alle sammen av å gå ut av komfortsonen og inn i læringssonen den dagen.

Jeg en grensesprenger?

Jeg postet bildene av badingen på instagram og facebook og der var det en som kalte meg grensesprenger. Det ordet likte jeg veldig godt. Først tenkte jeg det var merkelig ord å bruke, men så begynte jeg å reflektere over hva jeg har gjot det siste tiåret og da gir det mening. Jeg har sprengt så mange grenser både fysisk og psykisk og lært så utrolig mye av det. Jeg vil fortsette å sprenge grenser, for meg betyr det å følge hjertet. Det er ikke alltid like enkelt, fordi i det ene øyeblikket kan jeg merke begeistring og så i neste øyeblikk kommer tvilen, frykten eller bekymringen. Jeg har nå lært attvil, frykt og bekymring kun har som oppgave å holde meg i komfortsonen. Så når et ønske dukker opp, som jeg kjenner at hjertet mitt vil (jeg kjnenner begeistring, en dragning mot det, et ønske) så vet jeg at det er noe som er viktig. Hvis tvil frykt og bekymring dukker opp så ignorerer jeg de, snakker meg selv til rette eller booker en hjelper (coach o.l) til å hjelpe meg å holde meg på sporet.

Ønsker og drømmer lander når vi er villige til å gå utenfor komfortsonen

Før tenkte jeg at jeg skulle klare det selv, og hadde mange unnskyldnigner for å ikke søke hjelp. Det gjorde at jeg ble stående i komfortsonen og ikke fikk oppnådd det jeg ville. Mine ønsker og drømmer lander når jeg er villig til å gå utenfor komfortsonen. Jeg vil gjerne hjelpe så mange som mulig med å oppnå ønskene og drømmene sine. Ikke for ønskene og drømmene i seg selv, men den man blir i den prosessen. Min erfaring etter å hjulpet tusenvis av kvinner og menn med å manifestere det de ønsker seg er at det ikke er ønskene og drømmene i seg selv, men den man blir i prosessen med å manifestere ønskene og drømmene som er det viktigste.

For å oppnå det vi ønsker oss trenger vi å gi slipp på noen begrensninger og tilegne oss noen nye kunnskaper. Jeg vil gjerne hjelpe deg med det. Vi står forand et nytt tiår og jeg har et kurs som starter snart hvor jeg vil hjelpe deg å gjøre 2020 til ditt beste år. Du kan lese mer her:

Likte du denne? Del gjerne

Legg til en kommentar