På lørdag var jeg i Sola kulturhus og så Unge Spor sin forestilling Sone 7. Jeg satt på første rad sammen med min familie og mine to yngste barn. Vår eldste datter  skulle være med på scenen. Hun har helt siden hun var lite barn elsket å synge å opptre. Mens andre barn lekte med dukker hadde hun forestillinger. Kisten med gamle utkledningsklær var i bruk hele tiden. Det er ikke få timer vi har blitt underholdt av alle mulige skags forestillinger, både hjemme, på skoleavslutninger, i familieselskap og i andre sammenhenger. Det er ikke vanskelig å se at hun virkelig brenner for dette.

Derfor var det en virkelig rørt mamma som satt på første rad og så gleden og det brennende engasjementet slå ut i full blomst på scenen. Det ligger mye arbeid og øving bak en  slik forestilling, men som med alt vi liker føles det ikke som arbeid. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har oppmuntret henne (og de andre to barna) til å følge sine drømmer, til å velge det hjertet brenner for og gå for det. Det var det som skapte magien for meg denne kvelden å se alle disse ungdommene som virkelig koste seg med å være på scenen.

Jeg er så glad for Irene Førland som har gjort dette mulig, som bruke av sin fritid for å hjelpe disse ungdommene til å slå ut i full blomst 😉