I går var siste dag på lederutviklingsprogram for en kjekk gjeng ledere. Vi har hatt 4 ledersamlinger og alle har blitt coachet 3 ganger mellom samlingene. Det var en strålende avslutning i går. Faktisk veldig rørende og høytidelig. En veldig fin avslutning hvor lederne fremførte selvskrevne dikt, sang og rim før vi delte ut sertifiseringsbevis til den enkelte. Vi har hatt en lang reise sammen. Både personalsjefen som var invitert til avslutningen og lederne var storfornøyd og fortalte om at det allerede hadde skjedd store forandringer. Vi fikk strålende tilbakemeldinger.

Det er en fantastisk gave å få jobbe med folk. Vi har snakket mye om at vi har forskjellige bilder av verden og at det sjelden er slik at den andre har det samme bilde av virkeligheten som jeg har. Når vi snakker sammen kan det være lurt å være nysgjerrig (på en god måte, altså) på hva den andres bilde er. Det blir en helt annen kommunikasjon ut av det.

Vi har utfordret, coachet, støttet og delt redskaper. Lederne har lyttet, reflektert og gjort forandringer i sin hverdag. Det å bli bevisst på at så lenge vi driver å klager, kritiserer oss selv eller andre, skylder på oss selv eller andre eller syns synd på oss selv eller andre så tar vi ikke selv ansvar for vårt eget liv. Vi setter oss i passasjersetet og lar andre styre showet. Det tapper oss for energi og gir liten handlekraft.

Lederne ble etter hvert veldig bevisste på at deres KMM (Kos med misnøye) tid egentlig var destruktivt for deres lederskap. De begynte å gjøre andre valg. De oppdaget etter hvert at det var dem selv det kom an på. De kunne klage på medarbeiderne eller på lederne de måtte forholde seg til, men det gav dem ikke den arbeidsdagen og de resultatene de ønsket seg.

Det var først når de selv begynte å gjøre forandringer i måten de fokuserte på, hva de fortalte seg selv og hvilke valg de tok at forandringene begynte å skje. Når vi setter oss selv i førersetet og tar 100% ansvar for det vi erfarer gir det oss et annet perspektiv. Vi begynner å lete etter muligheter, å fokuserer på å finne løsninger og leter etter det som virker. Det gir energi og handlekraft.

Lederne fortalte om en mye bedre hverdag, mer gjennomslag for sine ideer og et trivelige samarbeid med sine medarbeidere.

Hvordan er det med deg? Spiller du offerrollen i ditt liv. Står du fast i noe du ikke er fornøyd med og bruker tiden til å kritisere deg selv eller andre, klage på deg selv eller andre eller finner du unnskyldninger eller skylder du på deg selv eller andre? Eller er det slik at du tar ansvar og leter etter løsninger og muligheter?