Jeg fikk en telefon fra en kunde i dag, som var så frustrert fordi hun hadde opplevd å bli sviktet av en mann. Hun følte seg trødd på, hun følte seg ikke hørt og var utrolig lei seg. Hun ringte meg for å spør om jeg kunne hjelpe henne å forstå hvordan hun kunne handtere dette. Hun var så sliten av å stå fast i denne situasjonen, fordi den tappet henne for krefter og gjorde livet vanskelig.

Jeg lyttet til henne og spurte da hun var ferdig; «Har du noen ganger opplevd noe lignende? Har du andre ganger opplevd å komme i situasjoner hvor du har følt deg trødd på, situasjoner hvor du ikke har blitt hørt?»

Hun ble stille et øyeblikk før hun sa, ja, det har jeg opplevd så mange ganger før. Jeg er så trett og sliten av å hele tiden havne i slike situasjoner. Det er slik at når vi møter slike situasjoner om og om igjen, så er det som regel fordi vi har et mønster som trigges i situasjonen. Min erfaring er at det ikke handler så mye om det som skjer. Flere personer kan oppleve det samme, men reagerer helt forskjellig. Vår livskvalitet, vår lykke og vårt liv avhenger av vår reaksjon på det som skjer. Vi har til enhver tid full kontroll over denne reaksjonen. Vi kan ikke leige noen til å overta den. like lite som vi kan få noen andre til å ta våre push ups, lan vi delegere vår reaksjon til andre.

Likevel opplever jeg at mange mennesker gjør nettopp det. Jeg har selv gjort det i mange situasjoner. Men det gir ikke det resultatet vi ønsker. Det å klage på andre eller finne ytre syndebukker gir oss ikke det resultatet vi ønsker. Alternativet er som denne kvinnen fant ut var å ta ansvar for at det var hennes mønster, hennes reaksjon på det som skjedde som gav henne det resultatet hun opplevde. Så lenge hun fortsatte å føle seg trødd på, ikke hørt og klandre den andre så fortsatte hun å holde liv i mønsteret.

Hun bestemte seg derfor for å slutte fred med mønsteret. Slutte fred med situasjonen. Hun ville selv ta ansvar for  sin egen reaksjon og sørge for at resultatet av reaksjonen ble positiv. Hun bestemte seg for å reise til en venn i Oslo og være der noen dager og fokusere på å ha det bra, støtte seg selv og gjøre ting som gledet henne.

Hvis vi prøver å løse problemet mens vi er lavt på følelsesskalaen så blir alt bare verre. Alternativet er å heve sin følelsesmessige vibrasjon og når en igjen har godfølelsen så kommer løsningene lettere. Plutselig ser problemet annerledes ut. Ikke fordi noe utenfor deg har endret seg, men fordi du har endret noe inn deg selv.

På den måten kan vi bruke den ytre verden som et speil på vår indre verden. Hvis vi merker noe utenfor oss som vi ikke er fornøyd med kan vi undersøke hvordan speiler det meg. Når vi finner frem til det, ser mønsteret så skjer det en bevissthetsendring som egentlig er første steg til forandring. Derfra kan vi bevisst velge hvordan vi vil handtere mønsteret. Vi kan velge å fortsette å holde liv i det ved å klage og kritisere andre eller vi kan som denne kvinnen velge å anerkjenne mønsteret, og så løfte oss ut av det.

Gi meg gjerne tilbakemelding på hvordan du bruker dine omgivelser til å vokse.