Mange mennesker blir værende i situasjoner og omstendigheter de ikke ønsker, eller har det bra i. Det kan være en jobb en ikke trives i, det kan være en relasjon som tapper eller ikke er givende lenger, det kan være de kiloene for mye som tynger og gjør at en ikke får gjort det en egentlig ønsker eller har det så bra en ønsker.

Hva er det som gjør at vi blir værende i situasjoner hvor vi ikke har det bra? Det handler om vaner og ubevisst programmeringer, ting vi har lært av våre foreldre og de vi har hatt rundt oss gjennom oppveksten legger seg som ubevisste programmeringer i vårt sinn.Visste du at ca 95% av tankene våre er ubevisste. I det ubevisste ligger alt det vi har lært opp gjennom livet, også det vi ikke husker. Så hvis du tar valg som ikke er gode for deg, som ikke gir deg glede, overskudd og energi er det mye mulig du handler ut fra disse programmeringene.

Når du handler ut fra den selv, den du egentlig er føles det godt. Da tenker du ikke på hva du burde gjøre, hva andre forventer eller hva som er best for alle andre. For når vi gjør det lever vi utenfra og inn. Vi lever ut fra det vi har lært og blitt programert med av våre foreldre og andre i oppveksten. Så er spørsmålet, vil du la dine foreldre og andre bestemme ditt liv?

Så lenge du lever utenfra og inn, fra dine programmeringer og tanker om hva andre måtte tenke og mene, så lever du utenfra og inn. Når du kjenner etter i deg selv, hva vil jeg, hva er viktig for meg, hva gjør meg virkelig glad og levende. Når du finner svaret på det, så har du kontakt med deg selv og den du er. Når du lever ut fra deg selv, den du egentlig er, så lever du innenfra og ut. Da føles livet godt, da kjenner du på flow, da er vi naturlig tilstede. Du har sikkert opplevd denne tilstanden enten alene eller sammen med noen du kan være deg selv helt og fullt med. Å bare være tilstede, den tilstanden hvor det ikke er tanker, det rommet før tankene kommer. Da er du deg selv, den du egentlig er.

Når vi tar valg innefra og ut tar vi valg som er gode for oss. Tenk om vi hadde voksne som rollemodeller som tok valg innenfra og ut. De fleste av oss er vokst opp med voksne som har fortalt oss og vist oss at vi må ta hensyn til andre, gjøre det som er bra for andre, sette de andre foran oss selv. Det er veldig fint å ta vare på andre, men hvis vi ikke tar vare på oss selv først som de sier på flyet, så risikerer vi å ta valg som ikke gir oss glede og det livet vi egentlig ønsker.

Så ender vi kanskje opp med å kritiserer, klager eller kommer med unnskyldninger for hvorfor vi ikke har det slik vi ønsker. Uansett hvor mye vi klager og kritiserer, skjer det ikke noe før vi gjør noe annet