Jeg hadde en samtale med en skjønn dame i går som er forfatter, journalist og grunder. Hun hadde så mange fine prosjekter og hadde en drøm om å leve av hjelpe andre mennesker til å leve sin drøm. I det siste hadde hun gjort en del fremstøt i den retningen og begynt å sette opp kurser. Hun var så engasjert og begeistret over dette prosjektet, men så begynte hun å møte noen skeptiske røster som mente at det var ingen som kunne leve av drømmen sin, man måtte jo ha en skikkelig jobb også.

Som hun sa så merket hun at hele energien hennes forsvant. Gleden, den boblende entusiamen, skapergleden og begeistringen og  gikk inn i pausemodus. Hun kjente tvilen rive inni seg selv. Kanskje hadde den andre rett, kanskje det ikke var så lett å leve av drømmejobben, osv. Tvilstankene dukket opp i raserfart og da hun gikk fra denne damen merket hun at hun var så tappet for energi og motivasjon.

Hva var det egentlig som skjedde? Hun mente først at det var den andre kvinnen som hadde dratt henne ned med sine kritiske kommentarere og betenkeligeheter. Jeg spurte henne om det var slik at hun selv noen ganger hadde slike eller tilsvarende tanker som denne kvinnen hadde gitt uttrykk for. Jaaa, hun dro litt på det.

Ja, for det er slik at verden bare speiler våre egne overbevisninger og mønster, så når du møter noen som uttrykker slike overbevisninger og du reagerer på det så er det fordi det trigger noe inne i deg, sa jeg. Hvis du ikke hadde vært et match til hennes utsagn så hadde det ikke trigget deg. Da hadde du tenkt at det er ut fra hennes perspektiv, det er ikke sikkert at hun er klar til å leve av drømmen sin, men det betyr ikke at det ikke er mulig for jeg kjenner mange som gjør det. Det er slik jeg ville tenkt, sa jeg. Og så ville jeg spurt henne om hun egentlig ville leve sin drøm, om hun virkelig var klar til å ta steget?

Hun ble litt tankefull og sa at det stemmer veldig godt. Hun speiler nok bare mine egne overbevisninger. Jeg kan merke disse tankene selv noen ganger. Ja sa jeg, for det er slik at verden bare er, vi opplever ting, men det er vi selv som velger hvordan vi vil tolke det som skjer. Ja, hun hadde lest Lykkekoden og var klar over denne sammenhengen, men hadde ikke tenkt at det også gjaldt i slike sammenhenger.

Vi har snakket mye om det på vårkurset for kvinner også om hvordan verden speiler våre egne mønster. Det er ikke alltid vi er bevisste på våre overbevisninger (90% av dem er ubevisste) Da er det fint at vi kan få hjelp av andre til å oppdage disse mønstrene. Når vi ikke er klar over denne sammenhengen at andre speiler våre egne mønster er det lett å reagere på det andre sier med irritasjon, frustrasjon eller andre følelser som gjør at vi drar oss selv ned. Det er aldri andre som drar oss ned. Det gjør vi selv ut fra hvordan vi tolker det vi opplever og erfarer, hvilken historie vi forteller oss selv om det som skjer. Når noe skjer som trigger oss kan vi velge å ta noter og finne ut av hvordan det speiler meg, og så ta ansvar for å skape den indre forandringen som trengs for å være et matct til noe annet:)