Hva er din gave til verden?

Hva er dine styrker? Hva er det du er spesielt god til? Hva er din gave til verden? Jeg hadde den store ære av å møte Marianne Williamson på min tur til San Francicso sist uke. Hun er nok best kjent for kvoten «“Our deepest fear is not that we are inadequate. Our deepest fear is that we are powerful beyond measure. It is our light, not our darkness that most frightens us»
Mange tror at det er Nelson Mandela sin quote. Men Marianne Williamson skrev dette lenge før Nelson Mandela brukte det i sin tale. En av de tingene Marianne snakket om, var at i alle har et unikt bidrag til verden. Vi har alle en gave som vi kan bidra med i verden. Noen ganger er vi ikke klar over det. Noen ganger trenger vi kanskje hjelp for å kunne pakke opp denne «gaven».

For meg tok det mange år å forstå hva som var min gave. Jeg har alltid hjulpet mennesker og hatt tro på at vi kan få til det vi vil. Jeg har motivert, inspirert og hjulpet mennesker å tro at til og med et som kan virke umulig kunne være mulig.

Jeg har ikke alltid vært klar over at det er en gave. Jeg har heller ikke opplevd at det er min styrke. Det er bare slik jeg er. Slik er det kanskje for deg også. Ofte er våre gaver, det vi er spesielt gode til noe vi selv tar som en selvfølge. For meg var det en øyneåpner da en jeg kjenner stoppet meg for en tid til bake og sa» jeg har aldri fått takket deg for at du hjalp meg den gangen for over 10 år siden når jeg var trett og utslitt av min jobb og ønsket å gå på universitetet. Jeg hadde ingen artium og hadde egentlig ikke tro på at det var noen mulighet for meg. Du satte deg ned sammen med meg og viste meg mulighetene, du hjalp meg med oppgaver og motiverte meg til å ta utdannelse. Takket være deg er jeg og min familie et helt annet sted nå enn vi ville vært hvis jeg hadde fortsatt i den jobben jeg hadde. Jeg er deg evig takknemlig.

Jeg ble egentlig litt overrasket. Jeg jobber nå som Coach, kurs og foredragsholder og hjelper mennesker til et nytt og bedre liv. Men, denne samtalen gjorde meg oppmerksom på at det var noe jeg faktisk hadde gjort lenge før jeg tok coaching utdannelse og begynt å jobbe med å hjelpe mennesker på full tid.

Det var som om jeg fikk en vekker den dagen. Jeg begynte å se tilbake og fant raskt ut at det ikke var første gangen jeg hadde hjulpet andre mennesker til å realisere ønsker og drømmer. Det er noe jeg har gjort siden jeg var liten. Jeg erkjente for meg selv at det faktisk er en gave, det er noe som jeg ikke har anerkjent men tatt som en selvfølge fordi det har vært en del av den jeg er. Så hva er din gave? Hva er det du gjør som du tar som en selvfølge?