Jeg liker å sammenligne bekymringer med en gyngestol. På den måten at de gir en noe å gjøre, men det skaper ingen forandring. Mange mennesker lar seg stoppe av bekymringer. Tenk hvis det skjer, eller hva vil den si, tenk hvis jeg ikke får det til, tenk hvis noen ikke liker det, tenk hvis det skjer

Vet du at de aller fleste bekymrigner ikke blir noe av. Jeg hørte en gang at det var så mye som 95% av alle bekymringene som ikke ble noe av. Da er det kanskje ikke så lurt å gå rundt å være bekymret for alle mulighet ting. Så hvorfor skjer det?
Bekymringer er en måte å holde oss selv tilbake på, en måte å unngå å gå utenfor komfortsonen. Det er en måte å unngå å utfordre våre begrensende overbevisninger og mønster. I stedet for å lytte til hjertet og gjøre det vi egentlig ønsker oss, begynner finne alle grunnene til at det ikke går. Det er ikke alltid det er reelle grunner, mer noe vi tror, noe vi har overbevist oss selv om. Som for eksempel. En dame som gjerne ville være med på utdannelsen til Coach Mentor, men som bekymret seg for om arbeidsgiveren ville si ja. Hun brukte mye energi på å bekymre seg om sjefen hennes ville kunne gi henne fri og kom med alle grunnene ti at  hun ikke kom til å få fri.

Hun kunne bare kjenne inni seg at dette var rett, men stoppet seg selv med disse bekymringstankene. For meg hjelper det å tenke hva er det egentlig jeg vil her. Jo, jeg vil gjerne være med, hvis jeg kjenner at det er et YES i hjertet, vet jeg at alle mine grunner til å la være, alle mine bekymringer, alle de ytre «tilsynelatende» hindringene har med mine egne begrensninger og tillærte mønster å gjøre. For meg har det kostet for mye opp igjennom å la være å lytte til mitt hjerte at jeg nå tar det veldig alvorlig når hjertet sier ja, så lytter jeg. Det kan veldig godt være at det dukker opp tanker som hvordan skal det kunne la seg løse, tenk hvis det eller hvordan skal jeg få det til, hva hvis. Jeg vet nå at det er uttrykk for mine begrensende overbevisninger og mønster og hvis jeg gjerne vil ha den forandringen jeg har bedt om så handler det om å lytte til mitt indre YES;)

Det er slik jeg lever mitt liv nå og det er det jeg lærer til de jeg har på utdanning og til coaching. Det er så herlig å se hvordan de blomstere, hvordan deres lv også endres på magisk vis når de begynner å lytte til seg selv og sitt indre yes. Når vi bestemmer oss, når vi foretar en indre beslutning om at jeg vil dette, jeg kjenner det er et yes, jeg er viktig, mine ønsker er viktige så er det utrolig hva som legges til rette for oss. Hun som var redd for at hun ikke skulle få fri, besluttet seg i forkant at hun fortjente dette, at hun var viktig at det nå var hennes tur før hun tok kontakt med sjefen sin . Hun var veldig glad da hun sendte meg sin påmelding etter at sjefen hadde sagt at selvsagt dette må du jo få med deg.

Det er magien i beslutningen. Det handler om å besluttet seg og føle seg verdifull nok. Da vil den indre følelsen ikke lenger være et match til bekymringstanker. Det betyr ikke at de ikke kan dukke opp, for det kan de, men vi velger hele tiden vårt fokus. Og hvis du har lest boken min Lykkekoden, så har du sett føleslesskalaen og den viser at hver gang vi fokuserer på noe som gir oss en god følelse så er vi ikke lenger en match til bekymringer. Så hva kan du gjøre i dag for å heve din følelsesmessige vibrasjon slik at du ikke lenger er en match til bekyrminger? Hva kan du gjøre for å komme deg ut av gyngestolen og begynne ditt liv slik du ønsker det skal være?