I går var jeg i Oslo og holdt foredrag på FBI Conference. Temaet var hvordan realisere drømmer og leve av drømmen. Vi fikk blant annet høre historien om hvordan alvemotivet til Wik og Walstrøm har gått fra å bli planlagt på kjøkkenbordet til i fjor å bli kåret til årets grunderbedrift. Trine Sandberg som egentlig er utdannet jurist, men som har permisjon fra jobben for å drifte sin stadig mer populære matblogg. Hun fikk prisen for årets matblogg på søndag og på mandag på sin 50 års dag var hun gjest i God Morgen Norge. Jeg satt sammen med Trine på stand hvor vi solgte våre bøker

Vi hadde truffet hverandre på forfattertreff på Cappelen Damm sist måned og hadde en riktig hyggelig prat. Jeg elsker menensker som lever drømmen, som våger å ta stegene. Så elsker jeg å hjelpe dem som har lyst å leve drømmen men ikke helt tørr. Jeg er så glad at det er jobben min, for det føles ikke som jobb. Det er min største glede å få holde dem som har noe de har lyst til å realisere i handen og gjøre veien deres enklere og lettere.

For jeg tenker at vi alle har store muligheter. Vi har alle et stort potensial. Men fordi vi forteller oss selv alle salgs historier om hvorfor det ikke går, hvorfor jeg ikke kan eller lar oss stoppe av begrensende overbevisninger og mønster om at jeg er ikke god nok, tenk hva andre vil si, tenk hvis osv. så lar vi være å ta stegene for det vi ønsker oss. Og det er trist. Jeg møter så mange mennesker som blir værende innenfor komfortsonen i det trygge, men som lever et liv de ikke er fornøyd med. Slik trenger det ikke være.

Jeg har selv hjulpet hundrevis av mennesker til å våge å gå for drømmen og lært dem å skape det livet de ønsker å leve. På scenen i går fikk jeg være vitne til andre som også har våget å gå for sine drømmer, som også har skapt det livet de ønsker og drømmer om. Jeg nøt virkelig deres suksesshistorier, og å høre om veien dere. For det var ingen som hadde hatt en «overnight» suksess. Alle hadde tatt skritt for skritt.

Felles var motet til å våge, motet til å våge å gå utenfor komfortsonen og gjøre det man egentlig ønsket. Felles var å lytte til inspirasjonen, ikke alltid vite hvorfor, men virkelig lytte til den indre stemmen. Marcela fra Mexico som flyttet til Svalbard uten å vite hvorfor, men fordi hun bare kjente et indre driv etter Svalbard. Grunderene av Wik & Walsøe som startet med en alv fordi de fikk inspirasjon til det. Felles for alle dem som lykkes er at man tar steg for steg. Noen ganger veldig små steg. Som Trine som ble årets matblogger sa, jeg har holdt på med dette i 8 år nå. Det kan virke som at det er en overnight suksess. Men når man går nærmere og ser så er fellesnevneren alltid den samme, steg for steg, lytte til inspirasjon, ha mot og våge å gå for drømmene. Hva er dine drømmer? Og hva kan det første steget være?