Jeg møter ofte mennesker i mitt arbeid som er frustrert over at de ikke blir verdsatt som mor, kone, kollega eller venn. De synes de gir så mye til andre og stiller opp både her og der, men får så lite igjen. Eller de savner støtte og oppbakking når de våger å gå for sin drøm, når de starter opp for seg selv, når de søker ny jobb, når de støtter og kjører og rydder opp etter barn og kjæreste.

De söker bekräftelse utenfor seg selv. De vil at andre skal se dem, anerkjenne dem og verdsette dem. Og ja, det er noe de fleste av oss ønsker. Problemet er bare at vi sjelden opplever det, hvis vi ikke verdsetter oss selv. For vi lever innenfra og ut, selv om de fleste av oss er opplært til å tro at det er de ytre omgivelsene og betingelsene som er avgjørende for hvordan jeg har det, så er det sjelden tilfelle.

Vi lever i en tankekonstruert virkelighet. Det vil si at vi tenker noen tanker om det som skjer, det vi oppleve og det gir oss noen følelser. Det er ikke det som skjer som gir oss følelsene, men våre tanker om det som skjer. Du har sikkert opplevd å være i godt humør, så skjer det noe som du tenker at han/hun er nok i dårlig humør, og så uten at du tenker noe mer over det så er du videre. Den samme situasjonen kan oppstå når du selv er lav på følelsesskalalen og da tanken din om det være helt annerledes. Han/hun burde visst bedre, det er helt uholdbart å gjøre slik, han/hun bør virkelig ta seg sammen osv. De tankene om den samme situasjonen gir noen ganske annerledes følelser.

Vi lever i en tankekonstruert virkelighet. Det som skjer det skjer, virkeligheten er som den er. Det som avgjør hvordan vi har det er måten vi tenker om det som skjer. Så hva er dine tanker om deg selv? Verdsetter du deg selv? Støtter du deg selv, bakker du deg selv opp og snakker kjærlig til deg selv i dine tanker? Eller er det den indre kritikeren som får dominere?

Hvordan hadde det vært om alle dine selvkritiske, negative tanker om deg selv forsvant? Det er mulig, for tankene våre er bare tanker, de er ikke skrevet i stein. Tanker er bare ord og bilder som dukker opp i våres sinn og de vil flyte videre som skyer på himmelen med mindre vi holder fast i dem.

Din selvfølelse er summen av dine tanker og følelser om deg selv. Som du sikkert forstår er det tankemessig konstruert og har ikke noe å gjøre med deg og den du egentlig er. Du er født med en fullt inntakt selvfølelse og tro på deg selv. Som barn verdsatte du deg selv, du hadde tro på deg selv, du følte deg verdifull og god nok. Etterhvert som du voks opp opplevde du å få kritikk, avvsining og du opplevde å bli sammenlignet og vurdert. Istedet for å leve ut fra den vi egentlig er, leve ut vårt potenisale, så begynner mange av oss å tro på tanker om at jeg kan ikke, jeg er ikke god nok, det går ikke for meg osv.

Men, det er bare tanker. Lav selvfølelse er ikke annet enn summen av disse tankene. Hvis vi tror at den lave selvfølelsen er en feil ved oss, noe vi er født med eller en uforandrelig størrelse, så er det lett å tro «jeg er en person med lav selvfølelse». Så lenge vi holder fast i de tankene, så er det den opplevelsen man har.

Det mange gjør er at de begynner med positive bekreftelser, setter mål og sier til seg selv «you can do it» eller de begynner å lete etter årsaker til problemet i fortiden. Det er som å pusse brillene med leverpostei. Man gjør noe, men det blir ikke klarere. Man forsøker å gjøre noe med noe som egentlig ikke er feil. Du er ikke feil, du er et fantastisk menneske. Virkeligheten er at du kan ha alle mulige tanker om deg selv. Du trenger ikke holde fast i negative tanker om deg selv, du trenger ikke fortsette å tro å den indre kritikeren.

Når det synker inn på et dypere nivå, og du ser at du ikke er nødt til å holde fast i de negative tankene om deg selv. Når du forstår at den indre kritikeren ikke kommer med sannheten, men kun representerer dine tanker i øyeblikket gir det en stor frihet og større tilstedeværelse og indre ro. For det handler ikke om de andres verdsettelsen, anerkjennelse og støtte. Vi lever ikke utenfra og inn, vi lever innenfra og ut. Og du er helt fantastisk, du er født med en indre tro på deg selv og et fantastisk unikt potensiale som ligger og slumrer og bare venter på å slippe løs.

Hvis du kjenner at dette treffer noe i deg og er klar til å åpne for at mer av den du egentlig er kan komme frem, så vil jeg gjerne dele en video om hvordan du kan oppleve å bli mer verdsatt her: