Denne uken har jeg hatt Modul 3 på Coach Mentor Utdannelsen. Først på Bryne på mandag og i Oslo på onsdag. Temaet for denne desember samlingen var hva er det som stopper deg fra å være, gjøre og ha det du ønsker deg?

Det er et utrolig spennende tema å dykke ned i. Når man utdanner seg som coach så handler det først å fremst å gjøre endringer i seg selv. Først når man har gjort egne erfaringer og skapt egne forandringer kan man hjelpe andre å gjøre det samme. Vi vet aldri hva som er best for den andre. Vi kan tro vi vet hva som er best, men den som egentlig vet best er en selv. Vi har alle svarene inne i oss selv. Coachen sin oppgave er å stille spørsmål og få frem den andre sine egne svar. Det kan ofte være litt av en dektektiv jobb. Fordi mange av svarene er ubevisste for den som blir coachet.

Slik er det også med deltakerne på utdannelsen. De har sine ting de ønsker å forandre og de er ikke alltid like lett å se klar hva løsningen kan være. Eller så er det slik at en ser løsningen, men likevel klarer en ikke å gjøre den endringen en ønsker.

Det er da det begynner å bli spennende syns jeg. Å finne ut av hva det er som egentlig stopper den enkelte fra å være, gjøre og ha det en ønsker seg.

Det handler om å kikke på det ubevisste. Det vi ikke vet at vi tror på, overbevisninger og tanker vi har vokst opp med og fått høre av de rundt oss og etterhvert begynt å tro på som om det er en sannhet. Vi oppdaget så mange slike «sannheter» i går. Som deltakerne har gått rundt å trodd på og som har skapt de resultatene de har i livet sitt.

De syntes det var litt frustrerende å oppdage hvor mye de hadde holdt seg selv tilbake, men samtidig veldig forløsende og herlig å se at de de hadde trodd ikke var sannheten, men bare en oppfatning de hadde trodd på.

De fikk noen viktige erkjennelser og a-ha opplevelser som skaper dype varige forandringer. Når vi først har forstått noe på cellenivå trenger man ikke kave og prøve å gjøre forandringer. Da gir det ikke mening å fortsette å gjøre det vi alltid har gjort. Da skjer forandringen av seg selv, fordi en ser livet på en ny måte.

Jeg elsker å være med mennesker på den veien. Hver gang vi møtes så har det skjedd forandringer med deltakerne. De har mer livsgnist i øynene, de smiler mer og er mer levende. Det er noe av det fineste jeg vet å få være guide på den veien tilbake til seg selv og den man egentlig er.

Det er også fint å se hvordan de etterhvert blir tryggere på å coache hverandre. Coaching er et handverk som ikke er mulig å lese seg til, det må øvelse til. Dess mer vi øver dess bedre blir man. Det er godt at vi har 6 måneder igjen. Da vet jeg at det er en gjeng superdyktige coacher som sertifiseres og kan gå ut å hjelpe andre å skape de forandringene de ønsker seg.