Når vi vokser opp gjør vi oss erfaringer og opplever livet. Det får oss til å konkludere med en rekke ting og gjør at vi danner oss noen overbevisninger om oss selv og verden som til sammen danner vårt tankemønster (mindsett). Når vi så går gjennom livet ser vi verden gjennom briller farget av det tankemønsteret vi har installert.

Som voksen har vi ikke de samme begrensningene som vi hadde som barn, likevel fortsetter vi å tro på overbevisninger vi lagret mens vi var små. Det får en kjempestor betydning for vår opplevelse av verden. Vi har disse overbevisningene på alle livets områder, når det gjelder jobb, helse, relasjoner, penger, suksess, lykke osv.

Vi har på en måte en indre forståelse, som en indre termostat for hvor lykkelige vi kan være, hvilken helse vi har, hvor mange penger vi fortjener osv. Vi kan se det veldig godt på lottomillionærer. Undersøkelser har vist at de etter noen år er tilbake på samme økonomiske nivå som de var før de vant millionene. Det er fordi vi har en indre pengetermostat som er installert ut fra det vi hørte de voksne omkring oss sa om penger og hva vi erfarte at de gjorde. Når det kommer inn mer penger, finner vi en måte å ”lufte” dem ut på, slik at termostaten kan falle tilbake til det vi er vant med.

Veldig ofte når jeg møter mennesker så lever de sitt voksenliv ut fra overbevisninger som ble installert mens de var små barn. Noen starter business med sine gamle røtter. Min erfaring er at når vi ønsker noe annet enn det vi har nå og opplever at forandring er vanskelig, er det fordi vi har noen overbevisninger og mønster som står i konflikt til det vi ønsker.

Hvis vi ønsker å ta av noen kilo, men har vokst opp med foreldre som sa at tynne mennesker ser sykelige ut, det er godt å ha noen ekstra kilo til dårlige tider, det er ikke fint å være radmager osv, så er det overbevisninger som ligger å styrer hver gang en ”prøver” å slanke seg. Disse indre overbevisningene vil da stå i konflikt til ønsket. Hvis vi ikke endrer disse overbevisningene, så vil de ”hjelpe oss” bort fra å ta av noen kilo.

Noen mennesker blir stående fast i begrensningene i årevis og klager enten på seg selv eller andre. Klaging og kritisering av seg selv eller andre er en god måte å opprettholde våre barndoms begrensninger på. På den måten slipper vi å endre oss.

Alternativet er å selv ta ansvar for å skape de forandringene en ønsker. Min erfaring er at når vi slutter å kritisere og klage på oss selv og andre og i stedet retter fokuset over til hva kan jeg gjøre, hva er det jeg forteller meg selv? Hva er mine overbevisninger og mønster. Hva er det jeg trenger å gi slipp på? Hva er det jeg trenger mer av?

Når vi har et ønske, så trenger vi å være villige til å strekke oss. Noen ganger er strekket fra der vi er nå til der vi ønsker å være lengre, mens andre ganger går det raskere. Det er mest en indre prosess som handler om å gi slipp på det som ikke støtter ønsket og fylle på med mer av det som støtter ønsket. Det handler om en vekst, en indre prosess hvor vi skifter ut overbevisninger og tankemønster og kommer inn i nye, ukjente avkroker og ikke minst sprenger grenser for hva som er mulig.

Er du klar til å rydde i dine overbevisninger og hva du tror er mulig? Er du klar til å sprenge grenser?

I dag blir det sprengt en grense i vårt hjem. Vi kommer til å få et nytt familiemedlem. en hamser. Det synes jeg er så supergodt manifestert av minsten at det nesten er litt uvirkelig. Jeg lærer mine barn det samme som jeg lærere mine kursdeltakere. At de kan få til det de vil. Noen ganger er det lett å realisere ønske, mens andre ganger krever det at vi skal rydde litt i våre indre overbevisninger og tankemønster. Når vi virkelig tror på at vi kan få det vi ønsker oss og føler at vi fortjener det, er min erfaring at ønsket realiseres raskt.

Når ønsket ikke lar seg realiseres kan vi stoppe det ved å begynne å klage og kritisere oss selv eller andre. Vår minste datter har ønsket seg hamster i lang tid. For noen dager siden havnet hun i klage modus. Hun var frustrert over at hun ikke kunne få dette hamsteret. Vi snakket sammen og jeg sa, jeg er ikke klar for hamster, og det betyr sannsynligvis at du ikke helt har bestemt deg. Så når du har bestemt deg og virkelig tror på at du får dette hamsteret, så vil du få det.

Jeg har lært mine barn hvordan de ved å gjøre indre forandringer kan skape ytre resultat. Etter det gikk det ikke lang tid før jeg merket at faren var på glid med hamster. Jeg merket også at mine argument bla færre. Nå merker jeg at hun har bestemt seg. Jeg er fremdeles litt ør og uforstående til det hele. Jeg er imponert over hennes evne til å realisere sitt ønske om hamster. Jeg er fremdeles ikke overbegeistret, men nyter å se henne leve ut sitt ønske :).