Vi går nå inn i det som for mange er den travleste uken i året, uken før jul. Jeg husker tilbake til en tid da jeg syntes at tiden før jul var stress med alt som måtte gjøres.

Når jeg så forstod at jeg selv har ansvar for min egen livskvalitet, at det er opp til meg å skape det resultatet jeg ønsker, begynte jeg å ta ansvar for at førjulsstress ikke var noe jeg ønsket.

Jeg ønsket at førjulstiden skulle være preget av familiehygge, gode relasjoner, avslappet stemning. Det gjorde at vi i flere år reiste bort i desember. Vi reiste først til Florida og hadde en helt fantastisk amerikansk førjulssteming. De neste årene gjentok vi suksessen og feiret adventstiden i Thailand. Det var virkelig skjønt, vi kom alle oppladet og uthvilt hjem til julaften og hadde en fantastisk jul. Så den suksessen har vi gjentatt i flere år. Det har vært spennende å erfare og oppleve andre kulturer og hvordan de forbereder seg til jul.

Nå som barna våre har blitt store, har det blitt vanskeligere å ta dem ut fra skolen på dette tidspunktet. Det har gjort vi både i fjor og dette året er hjemme i førjulstiden. Siden jeg nå er på et helt annet sted i tanke- og følelsemønster enn det jeg var før, har det vært en riktig hyggelig førjulstid. Forskjellen nå er at jeg tar ansvar for hvordan jeg ønsker å ha det. Jeg er mer tilstede i øyeblikker og nyter i mye større grad livet.

Det som gir meg allermest glede er å være sammen med kjekke mennesker. Jeg hygger meg maks sammen med min familie, så derfor har jeg involvert barna og mannen min og hørt hva deres planer er og hva vi kan få til sammen. Heldigvis setter de også pris på å skape god julestemning og holde på tradisjonene. Det har gjort at vi har fått til noen riktig koselige førjulsaktivteter med hele familien. Samtidig har jeg blitt mye bedre til å utdelegere det som ikke nærer meg.

Vi har hatt et par bakedager sammen hele gjengen. Det var utrolig hyggelig og veldig spennende å se kreativiteten på kakene. Jeg fikk en mann og en dame med hjerte på laget av min mann, mens jentene laget jenter med pupper og andre kreative ting.

Det føles helt annerledes å bevisst skape dagen slik jeg ønsker det. Det er så vanlig for meg nå, det er slik jeg lever livet mitt. Derfor er det skjønt med denne advents tiden for det gir meg så god anledning til å reflektere over  hvordan det var før, da jeg ikke hadde denne bevisstheten. Da jeg observerte det som var og responderte på det jeg opplevde og erfarte og trodde at slik var det bare.

Det føles godt og nesten som å ha funnet en slags tryllestav. Det å kunne skape mitt liv slik jeg ønsker å ha det, det å ha knekt lykkekoden å kunne leve gode og glade dager. Det gjør at jeg har skapt en god adventstid som er slik jeg ønsker den skal være, fylt av gode og hyggelige opplevelser.

Det betyr ikke at det bare er fryd og gammen alt som skjer. Jeg erfarer livets opp og nedturer som alle andre, men jeg velger selv hvordan jeg vil handtere det som skjer. Jeg velger selv hvordan jeg vil se på det som skjer og hvordan jeg tolker det.  Jeg fikk i begynnelsen av uken vite at min farmor, som jeg alltid har hatt et godt forhold til var kommet på sykehjem. Hun er en herlig dame, som alltid har hatt et godt livsmot vært pratsom og oppmerksom. Det er hun fremdeles, men nå glemmer hun en del ting. Så da hun kom hjem igjen etter å ha vært på avlastning, det er min farfar på 93 som tar seg av henne, så stakk jeg innom på kjøkkenet en kveldstund.

Før ville jeg laget et drama for meg selv om hvor trist det er at de har blitt så gamle og så kunne disse negative følelsene og dramaet fått prege stunden og mine følelser. Nå er det slik at jeg er tilstede i øyeblikket og velger å fokusere på det som er nå. Vi hadde derfor en utrolig hyggelig stund, vi snakket om gamle dager og jeg reiste derifra med en god steming og glede inni meg. Farfar takket meg for besøket og jeg kunne se det hadde vært en god stund for dem også.

Noe av det som er fasinerende for meg er at nå når jeg er tilstede i øyeblikket med det som er, og velger å fokusere på det som gir meg glede så blir det meste kjekkere og mer magisk enn hva jeg kunne ha forestilt meg. Det skjedde blant annet i helgen da jeg var med minste jenten på Isac Elliot konsert. Det var i utgangspunktet ikke noe jeg var overbegeistret for, men jeg ville gjerne være med henne så hun kunne få den opplevelsen. Selv om det var en merkelig blanding av hysteriske fjortisjenter og deres mer eller mindre begeistrede mødre ble det faktisk en god opplevelse. Sceneshowet fasinerte meg, jeg lot meg smitte av de glade jentefjesene og gledeshylene. Frykten jeg merket da min datter forsvant frem til scenen, hvor et titalls jenter ble dratt opp av vakter. Jeg hadde en god indre snakk med meg selv før jeg til slutt kom meg frem og fikk sjekket at hun hadde det bra.

Jeg er så fasinert av hvor mye læring det er i enhver situasjon. Hvor lett det er å falle inn i gamle mønster og gjøre det vi alltid har gjort. Når vi er tilstede i øyeblikket, når vi velger å kjenne inn og lytte til hva som er viktig for meg så og handler ut fra det, så gir det et annet resultat enn om vi handler på autopiloten og gjør det vi alltid har gjort.

På lørdag var jeg og mannen min på julehandel. Mens vi gikk der hørte vi Luciasang. Etterhvert som koret nærmet seg såg vi at det var vår 18 åring som ledet koret an. Det var mange som stoppet opp og lot seg glede av den fine Lucia sangen.

På søndag var koret som vår mellomste datter går i med å sang julen inn. Hun sang solo sammen med en gutt. Det satte meg virkelig i julesteming og høre alle de herlige korene. Så nå har jeg skapt den førjulstiden jeg ønsker. Det er ikke lenger stress, det er ikke lenger kav, det føles så fredelig og godt. Vi har til og med hygget oss og lagt hjemmelaget julepynt.

På søndag skal vi ut å hugge vårt eget juletre. Det er en tradisjon vi har hatt, selv om vi har vært utenlands, så har vi prioritert å hugge tre. Da har vi kakao på termosen og pølser i sekken som vi spidder på bål. Jeg er så glad for at vi får til å samle hele gjengen også de store jenten til årets julehugst.
Jeg håper du har skapt en førjulstid som du nyter og som nærer deg.

Varm klem May Bente