Du har sikkert hørt det mange ganger. Jeg fulgte bare magefølelsen min. Ofte vet vi ikke helt hvorfor vi bare føler at det skal jeg eller det skal jeg ikke. Før var det slik for meg at jeg ofte overhørte min egen magefølelse. Ikke fordi jeg ville det, men fordi ofte ikke forstod dens budskap. Det vil si jeg forstod det nok, men jeg hadde sterke mønster og overbevisninger som ikke støttet det min magefølelse fortalte meg og dermed ble det kluss på linjen. Når jeg stod overfor valg eller andre avgjørelser så prøvde jeg å kjenne etter hva magefølelsen sa og kunne ikke merke noe klart signal om det ene eller det andre.

Hvorfor var det slik? Jeg møtte jo mange som sa det kan jeg ikke for min magefølelse sier at jeg ikke skal. Jeg merket det selv i noen spesielle tilfeller at min magefølelse også sa i fra. Men hvordan kunne jeg stole på magefølelsen og hvordan kunne jeg få svar? Jeg har virkelig undret meg over dette mange ganger og søkt svar mange steder. Men som med all min erfaring så fantes ikke svaret utenfor meg. Det fantes inni.

Det var først da jeg begynte å merke meg selv, merker mine egne følelser at jeg begynte å kunne lytte til min magefølelse. Før var det ofte slik at jeg var supergod til og veldig godt trent i å tilpasse meg andre, være flink pike og gjøre det som var forventet av meg. Men, jeg var ikke like god til å lytte etter hva jeg ønsket, hva som var viktig for meg og virkelig ta mine egne følelser på alvor.

Nå har jeg blitt mye bedre på å ta mine egne følelser på alvor, føle at jeg er god nok uansett og at det jeg ønsker og har lyst til er viktig. Der jeg før styrte etter fornuften og hva jeg trodde ville være smart og bra for meg selv og for mine omgivelser styrer jeg nå eter hva jeg føler. Jeg tar mine egne følelser på alvor og vet at hvis jeg overskrider mine egne følelser og grenser så tapper det meg for energi og krefter og tar meg bort fra det jeg egentlig ønsker meg.

Det har vært en viktig øvelse for meg de siste årene å sette meg selv først. Å lytte til meg selv og ta mine egne behov og ønsker på alvor. Etter hvert har jeg lært og erfart at det er først når jeg tar meg av meg selv og nærer meg med det som gjør meg bra at jeg kan være den beste moren, datteren, konen og den beste meg. Det betyr å lytte inn og kjenne etter hvordan føles dette for meg. Gjør det meg glad, kjenner jeg boblefølelsen eller ikke. Så kan jeg velge å la mitt liv styres etter det som gjør meg bra, det som fyller på meg. Og hvis det er noe som jeg har i litt liv som ikke gir meg glede så vurdere jeg alltid er det noe jeg vil fortsette å ha eller kan jeg justere kursen litt her. Min erfaring er at som regel er det mulig å justere kursen.

Når jeg lever på denne måte så er magefølelsen min veldig tydelig. Den sier veldig klart i fra hvis det er et JA eller hvis det er et kanskje eller nei! Jeg er så glad for denne relasjonen til min magefølelse og supertakknemlig for den visdom og guiding den gir meg i hverdagen.

Hvordan er det for deg? Hvordan er ditt forhold til din magefølelse? Lytter du til den?