Vi snakker mye om hva vi kan og ikke, hva vi bør og ikke hvor grensene våre går. Med tenåringer og ungdommer i huset er det viktig for meg å støtte dem i deres valg og samtidig gi dem mot og tro på at selv det som kan virke umulig kan være mulig.

For det er slik at når vi ønsker å realisere noe som ligger utenfor vår komfortsone så møter vi ofte motstand. Det gjelder for alle. Akkurat som når vi skal endre en vane eller gjøre noe annet så kan det oppleves det litt ubehagelig. Noen ganger kan det føles så utrygt å gå utenfor komforsonen at vi bli værende. noen mennesker blir værende i en jobb, en relasjon en situasjon de ikke er fornøyd med fordi det er for skummelt å åg utenfor komfortsonen og gjøre det de egentlig ønsker.

Jeg elsker følge mennesker gjennom denne motstanden og gi dem tro på at de kan. Noen ganger kan det føles godt å få klarhet i hva motstanden egentlig handler om, mens andre ganger kan det å heve seg over motstanden og si at jeg det er utfordrende, ja det er skummelt, men jeg vil gjøre det likeve, fordi det føles så godt.
Det handler om å få frem godfølelsen.

Hvis ditt hjerte lengter etter noe og du lytter til alle slags begrensende historier om hvorfor du ikke kan, ikke er god nok ikke fortjener eller hva andre vil si, så gir det deg sannsynligvis ikke en god følelse. Vi kan lære å bruke følelsenen som GPS og styre etter hva som gir oss gode følelser. Det er lov å være lykkelig. Det er lov og legge tilrette for at mer av det som gjør deg glad kan fylle din hverdag.