Jeg synes det er fantastisk å tenke på at vi selv velger hvordan vi vil oppfatte det som skjer, det vi erfarer og opplever. Den måten vi tenker om oss selv og verden på, gir oss noen følelser som fører til en type handling og et resultat. Hvis vi forandrer den måten vi tenker på, får vi noen andre følelser som gir andre handlinger og et annet resultat.

Hvilke tanker møter du dagen med? Hva var det første du tenkte når du våknet i dag? Var det tanker om at dette blir en fantastisk dag, jeg gleder meg til å se hvilke spennende muligheter som dukker opp? Hva var din start på dagen?

Tankene er bare tanker, helt til vi tillegger dem en mening. Vi kan se på tankene som skyer på himmelen. De seilier forbi, det er først når vi tillegger dem en mening at de får en betydning for oss. Tanker er egentlig bare et uttrykk for vår programmering, våre tillærte overbevisninger om oss selv og livet. Før vi lærte at appelsin var appelsin, før vi lærte at orange var orange, før vi lærte at myk var myk osv. hadde vi ingen referanseramme for appelsin. Vi hadde ingen tanker på det. Tankene kommer av at vi har gitt noe et navn og en betydning.

Tankene er ikke et uttrykk for den vi er. Det er et uttrykk for det vi har lært. Hadde vi vokst opp i en annen kultur hadde vi lært noe annet og hatt noen andre tanker. Så hva er da sannheten? Er det mine tanker og den måten jeg ser livet på? Eller er det dine tanker og den måten du ser livet på?
Sannheten er at det ikke finnes noen sannhet. Tankene er ikke en sannhet, men ev versjon av virkeligeheten. Mine tanker er min versjon av virkeligheten. Den tolkningen jeg tillegger det jeg observerer og erfarer, de tankene jeg tror på gir meg noen følelser som inspirerer til en type handling som gir et resultat. Det livet jeg lever.

Noen tenker at livet er noe som skjer med oss. De lever utenfra og inn. Det vil si at hvis det er noe de opplever som bra så blir de glade hvis det er noe de opplever som ikke så bra så blir de leie. Jeg hadde det også slik før jeg oppdaget at jeg ikke er mine tanker. Jeg oppdaget at jeg kan ta et steg tilbake og observere tankene, jeg trenger ikke tro på dem. Det som skjer da er at den jeg egentlig er, min indre kraft, min essens får komme frem.

Hver gang jeg fjerner mitt fokus fra tankestrømmen og er tilstedet i øyeblikket er det som om jeg fylles opp, fylles opp av meg selv, av min indre power. Det er da jeg får de gode innsiktene, det er da de magiske ideene opptrer. Det er herfra jeg coacher mennesker og det er derfor den coachingen har så transformerende effekt. For det handler ikke om å analysere eller komme med alle mulige teknikker og oppskrifter. Det handler om å se den enkelte, potensialet i den enkelte og lytte bak ordene.

Det handler om å se den de egentlig er bak alle deres tanker og historier. Det som skjer i det møtet er at de går løftet ut av lokalet. Det skjer en transformasjon og en bevissthetsendring innefra og ut. Så hvem er du uten dine tanker og begrensende mønster og historier? Hvem er du egentlig?