Vi fødes som herlige fantastiske mennesker med unike muligheter og et stort potensiale. Så vokser vi opp og opplever å bli avvist, kritisert og ignorert. Vi opplever å ikke bli møtt på våre behov og annerkjent som den vi egentlig er. I stedet læres vi opp til å tilpasse oss omgivelsene.

På den måten lager vi oss mønster og overbevisninger som vi begynner å tro på som om det var en sannhet. Og istedet for å være den vi egentlig er så legger vi begrensninger på oss selv. Vi holder fast i mennesker, ting og trossystemer selv om det skaper stress, lidelse og problem. Når vi er den vi egentlig er, er vi i flow og livet føles godt. Vi er i kontakt med den indre gleden og lever ut fra vårt potensial.

Det å våge å være den du egentlig er, er noe av det modigste du kan gjøre. Og noen ganger også det vanskeligste for hvem er du egentig? De fleste av oss har god trening på å lytte etter hva andre forventer og hva vi tror andre vil like eller hva vi mener vi bør gjøre eller ikke gjøre.

Det handler ikke så mye om andre. Vi kan ikke kontrollere andre vil kan ikke leve et liv for å tilfredsstille andre. Situasjoner, hendelser mennesker som du møter er som de er. Det kan du ikke gjøre så mye med, men det du virkelig kan gjøre noe med og som gjør en STOR forskjell er hvordan du velger å tolke det som skjer.

Du har ansvar for ditt liv og din livskvalitet. Det betyr ikke at det er din skyld hvis noen gjør noe dumt mot deg, men det betyr at du kan velge hvordan du vil handtere det. Du kan velge å si stakkars meg og innta en offerrolle og gi noen der ute skylden for at du har det som du har det. Eller du kan velge å ta ansvar og finne frem til muligheter og fokusere på noe som gir deg en god følelse. Vi har alltid full kontroll over våre følelser. Ingen kan gi deg glede, frustrasjon eller begeistring. Det hele en en følelse inni deg. Men vi kan tolke noe på en måte som gir oss disse følelsene.

Det gode med at vi selv har kontroll over følelsene og at det er en indre opplevelse er at vi alltid har et valg. Vi kan alltid velge å fokusere på noe som gir en bedre følelse. Det kan hende du ikke har vært klar over dette valget. Det kan hende at du har latt dine følelser gå på autopiloten. Når noe bra har skjedd har du blitt glad når noe dårlig har skjedd har du blitt lei. Det er mennesklig å føle. Det triste er når vi lar de ytre betingelsene diktere våre følelser for da blir det det ytre som skaper vår hverdag og vår livkvalitet. Vi kan velge noe annet.

Vi kan velge å la godfølelsen være vår GPS og styre vårt liv fra vår indre godfølelse istedet for våre observasjoner av ytre omstendigheter.

Jeg er så glad for at vi har et valg. Vi trenger ikke la dårlige opplevelser eller dårlige hendelser bestemme vår livskalitet. Vi kan velge. Som Alice som jeg skriver om i Lykkekoden som er langt over 100 år og har levd i konsentrasjonsleir. Hun har valgt å være glad, det er en beslutning hun har tatt. På tross av livet i konsentrasjonsleiren hvor hun mistet sine kjære har hun valgt det gode liv.

Hva velger du?