De gode ringene i vannet

Av May-Bente Høiland-Lode - din mentor, coach og kursholder

Jeg hatt hundrevis av mennesker på lederutviklingsprogram, teamutvikling, kommunikasjonskurs, selvutviklingskurs, presentasjonskurs, jentekurs, kurs for ungdommer, foredrag rundt om i hele landet.

 

IMG_1493[1]

I går var jeg sammen med en del av dem som jeg hadde på Coach Mentor Utdannelsen i fjor. Det er noen virkelig herlige damer. Siden det var en stund siden vi hadde sett hverandre hadde vi en oppsummeringesrunde hvor alle fortalte litt om hvor de var i livet nå og hvordan det hadde gått siden sist.

For meg satte det i gang så mange følelser. Det var rørende å se den store utviklingen. Jeg husker godt de første møtene, alle de gangene de stod fast og alle frustrasjonene. Jeg husker også gode de små øyeblikkene hvor bevisstheten utvidet seg og ting landet i dem og det skjedde en forandring på et dypere nivå.

De uttrykte alle hvordan det å forstå at de selv kan skape de forandringene de ønsker seg, at det ikke handler om at andre skal forandre seg eller at hvis det eller det skjer så vil mitt liv bli bedre. Det handler om å sette seg selv i førersetet og skape de forandringene man ønsker seg. Og det har de alle gjort på sin unike måte. Felles for dem alle er at de nå vet hvordan de kan skape det livet de ønsker. Hvis de stopper opp eller kommer ut av flyten så vet de også hvorfor og har redskapene til å gjøre noe med det.

Det å se deres forandring og hvordan de har landet i seg selv, intatt mer av sin power og begynt å hjelpe andre på deres unike måte gjør meg stolt og ydmyk langt inn i sjelen. Vi snakket om hvor fantastisk det er å se hvordan det hele bres. Det gir for meg mening på et dypt nivå. Jeg er takknemlig og glad for at mine mange omveier, åresvis med prøving og feiling, nå har blitt til en metode som jeg kan dele til andre slik at de kan få samme forandringen på brøkdelen av tiden og på en mye enklere og mer behagelig måte.

Mens de fortalte om sine forandringer og hvordan deres liv virkelig hadde blitt løftet satt jeg stille og forsøkte å ta det hele inn, romme det hele på en måte. Det å ha gått alle omveiene, det å ha reist verden rundt, det å ha stått fast i utfordringer og problem og søkt løsninger, prøvet og feilet gir så uendelig stor mening når jeg sitter der og tar det hele inn.

Som de sa til meg: «Er det ikke fint å se hva du har fått til?». «Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for deg. Det du setter i gang stopper ikke, vi er jo ute å hjelper andre. Det er som ringer som spres i vannet.». Jo, det er fantastisk og jeg blir rørt og litt fortumlet. Så nå øver jeg meg på å romme alle disse følelsene og lande trygt i det.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du vil kanskje også like..