Jeg holder pause denne uken og nyter tiden med min familie. Vi startet ferien i strålende sol og supert føre i slalombakken på Tjørhomfjellet.

Det er fremdeles grenseoverskridende og ut over komfortsonen for meg å stå på slalom. Jeg elsker det når jeg først er i gang, men den første turen kjenner jeg på frykten.

Det er ofte slik livet er. Når vi skal gjøre noe nytt eller noe det er lenge siden vi har gjort innebærer det å gå utenfor komfortsonen.

For mange er det her det stopper, man forteller seg selv alle mulige historie om at jeg kan ikke, det kan gå galt, hva hvis osv. For andre er det et tegn på at her ligger det en utvikling og vekst for meg.

Hvordan er det for deg? Lar du frykten stoppe deg, eller bruker du den som bensin for din videre utvikling og vekst? Hvis du vil ha noen gode tisp og forstå hva din motstand handler om har jeg laget et helt tema om det og noen konkrete steg til å bryte gjennom motstanden som du finner i denne månedens VIP klubb her: