Da jeg først oppdaget at lykke er vår naturlige tilstand, at det er essensen av hvem vi er, ble jeg både overrasket og begeistret. Overrasket og faktisk litt tvilende, fordi det var det ingen som hadde fortalt meg. For meg var det en opplevelse. Jeg hadde hatt en lang vanskelig periode i mitt liv, og under en behandling i rosenmetoden kjente jeg plutselig på en dyp indre glede som jeg ikke hadde hatt kontakt med på lenge. For meg ble det et vendepunkt.

Det var ingen ytre omstendigheter som gjorde meg glad, det var ikke noe jeg tenkte, det var ingenting jeg gjorde. Det hadde ikke skjedd noe, gleden bare boblet opp innenfra. Det var min første (på lang tid) erfaring med den indre gleden, som jeg nå kaller min essens. For jeg er virkelig glede, jeg er kjærlighet, jeg er beigeistring, jeg er alle de positive følelsene. Hvis du har sett små barn, så har du sikkert lagt merke til deres ukompliserte tilgang til livet. De er hoppende glade i det ene øyeblikket og fresende sinte i det neste øyeblikket.

Vi har alle vært disse barna. Etterhvert som vi vokser opp får vi tilbakemeldinger om å ta oss sammen, vi opplever å bli kritisert, avvist og sammenlignet. Vi lager oss noen mønster og overbevisninger om at jeg er ikke god nok, jeg kan ikke det, jeg er ikke så god til det. Alle disse begrensningene og tankemønstrene er tillærte. De er ikke en del av din essens.

I boken Lykkekoden (Cappelend Damm 2013), deler jeg mellom positive høytvibrerende følelser og negative lavtvibrerende følelser. Det betyr ikke at jeg mener at noen følelser er bedre enn andre, for følelser bare er. Små barn veksler raskt mellom følelser. Vi ser ingen barn som går over tid og er frustrert, irritert, bekymret. Du kan jo tenke over hvor stor del av dagen er du på den øvre delen av skalaen og opplever glede, kjærlighet, begeistring og positive følelser og hvor stor del av dagen er du på den nedre delen av skalaen og føler frustrasjon, bekyrming, irritasjon osv.?

Mange sier jeg er 60-70-80-90 prosent på den nedre delen av skalaen. Jeg kjenner det igjen. Jeg har deler av mitt liv bodd på nedre delen av skalaen. Det triste med det er at det er et trist og strevsomt liv. Det er et liv uten kontakt med den jeg egentlig er, min essens. Det er en måte å eksistere på. Mange lever slik. Istedet for å være den de egentlig er, så lever de ut fra mønster og overbevisninger som ligger som skyer rundt solen av glede, begeistring og kjærlighet som er essensen av den de egentlig er.

Det er først når vi forstår at vi ikke er våre tanker, når vi evner å kjenne inn og føle den indre gleden og tilstedeværelsen at vi kan forstå at det er noe mer av dette livet. At livet har noe mer å by på. Når vi foretar dette persepktivskiftet, så endres livet.

Vi forstår at det ikke handler så mye om det som skjer, men mer om måten vi velger å ta det på. Vi er livskraft, vi er. Det er kraften i alt. Vi er essens, vi er glede, vi er ekte livskraft. Vi har evnen til å tenke, men tankene bestemmer ikke over oss. Vi er kanskje opplært til å tro det, og mange av oss tolker det vi opplever og erfarer automtisk. Det har jeg selv gjort i mange år. Det triste med en slik måte å gå til livet på er at jeg da blir som en båt uten ror ute på havet. Jeg flyter rundt.

Det er spennende når vi begynner å legge merke til følelsene i hverdagen. For meg tok det lang tid, for jeg var virkelig veldig mental. Jeg tenkte og analyserte det meste og var virkelig et «hode- menneske». Det er så deilig nå som tankene mine har fått stilnet og jeg har flyttet ned i hjertet og føler livet. Når jeg noen gang merker «negative følelser» så er det ikke lenger slik at jeg begynner å analyserer og vurderer hva er det som har skjedd nå, hvorfor føler jeg dette?

Det handler ikke om å fikse noe, det handler om en bevisstgjøring av at jeg føler min tenkning. Negative følelser er et uttrykk for at jeg tenker negative tanker. Det er ingenting godt eller dårlig, det en opplevelse i øyeblikket. Det handler ikke om å forandre tenkingen (vi tenker 60-70000 tanker i løpet av et døgn, så det ville vært litt av en jobb). Vi kan vite hva vi tenker ut fra hva vi føler. Når vi har følelser på den øvre delen av skalen lever vi ut fra vår essens og den vi egentlig er. Når vi har følelser på den nedre delen av skalaen er vi ute av essens. På den måten er våre følelser en fin GPS som forteller oss noe om hvor vi vibrerer ut fra.

Vi skaper livet ut fra våre følelser. Alt vi ønsker oss er fordi vi tror det vil gi en god følelse å realisere det. Hemmeligheten er at du allerede i din essens er disse følelsene. Ingenting eller menneske vil kunne gi deg disse følelsene. Mange mennesker tror det, og så blir lykken et turboløp fra den ene butikken til den andre. For mange blir lykken noe de jager etter og håper å oppnå en gang når det skjer, eller når de får det eller det.

Heldigvis er det ikke slik. Øyeblikket er det eneste vi har. Når du begynner å bli bevisst på følelsene dine og legge merke til hva som gjør deg glad så kan du bruke følelsene som GPS for ditt liv. De blir da mer et barometer på din nåværende bevissthetsnivå enn noe som skal fikses.

Når vi begynner å navigere etter vår indre GPS og kjenner etter hva er det som gjør meg glad, hva er det min indre visdom guider meg til nå? Så har vi alle denne indre stemmen, den indre guidens som hvisker til oss når tankestormen stilner.

Lykke handler altså ikke om å endre tankene, eller tenke annerledes. Det handler om å heve bevisstheten (få gratis video her). Det som skjer da er at livet oppleves annerledes. Det skjer en forandring innenfra og ut. Det er det deltakerne på Coach Mentor Utdannelsen kaller for magi og det er virkelig magi.

Hvis du har lyst å knekke lykkekoden i ditt liv og åpne opp for mer glede og positive opplevelser får du en herlig oppskrift i boken Lykkekoden her: